Dialogmøtet – en oppsummering

TrAP inviterte til dialogmøte om kunst og kulturinstitusjoners arbeid med å nå ut til ungdommer. På kunstfeltet i dag foregår det ulike innsatser for økt inkludering og mangfold. Med dialogmøtet ønsket vi å utveksle gode erfaringer, men også å se på utfordringene. Vi stilte spørsmål som: Hva sitter deltakerne igjen med? Har de fått øye på muligheter eller har de bare lært noe de ikke ser gevinsten av? Og hva sitter institusjonene igjen med?

Til samtalen hadde vi invitert Amina Sahan fra Nøkkel til byen, Astrid Bøe Drejer fra Blikkåpner, Marit Pethsiri Siland fra Praksis Teen Advisory Board (PTAB), Will Bradley fra Kunsthall Oslo og Awo Abdulqadir fra MUNCH UNG. Vi inviterte også ungdommene som har deltatt i ulike ungdomsrettede prosjekter: Hai Duc Pham, San San Dinh, Hamda Barise, Lara Marlene Tangen, Sadio Mohamed Hassan, Dugagjin Osmanaj, Audun Greve, Saiida Mohamud og Abdirahman Hasan Abdi. Namra Saleem ledet møtet.

Til slutt oppsummerte Torbjørn Urfjell, avdelingsdirektør for samfunn og arena i Kulturrådet og TrAPs daglig leder Hilde Ghosh Maisey.

Noe av det vi kom frem til er hvor viktig det er at ungdommene som deltar i ulike prosjekter faktisk får bidra med sine styrker og sin kompetanse - og at disse blir både sett og verdsatt. Som ung har man god kunnskap om både sosiale medier og hvordan man kan nå andre unge. Og har man en mangfoldig bakgrunn er også det en kompetanse som er verdifull i en jobb. Det er en fin mulighet for kunstinstitusjonene å ta i bruk denne kompetansen.

- Det som fungerte veldig bra hos oss var å kartlegge interesse, hvem disse ungdommene er, hva de ønsker å si, hva de ønsker at folk vet om de og ta dette med videre i programmeringen, fortalte Awo Abdulqadir fra MUNCH UNG.

Hun snakket også om viktigheten med levende prosjekter som ikke bare er midlertidige, men her er det også ulike erfaringer blant de ulike initiativene. Amina Sahan fra Nøkkel til byen kunne fortelle at samarbeidene som var korte og intense, fungerte bedre enn samarbeidene som gikk over lengre tid. Hun la til at relasjon og gruppetilhørighet er det viktigste for å få det til å fungere.

Oppfølging

Det kan være nyttig å se på hva som ikke fungerer med de midlertidige prosjektene eller de lange samarbeidene. Kanskje handler det i større grad om forventningsavklaring og god kommunikasjon. Dersom man snakker godt med ungdommene og man også har snakket om forventninger får man løst mye. Og om det er midlertidige prosjekter – er oppfølging og evaluering viktig. Ungdommene som deltar på slike prosjekter er engasjerte og har mye å bidra med, da er det essensielt at vi tar godt vare på dem, også etter prosjektet er avsluttet.

Deltakerne fortalte at de fikk mye ut av å delta i prosjektene. De ble bedre kjent med kulturlivet, både økonomien i det og institusjonene i seg selv. De likte at de fikk jobbe med prosjektet fra start til slutt og var fornøyde med resultatet de oppnådde. Noen av deltakerne nevnte for øvrig at kommunikasjonen kunne ha fungert bedre, de ønsket seg mer frihet og at de kunne være med å bestemme mer. Ungdommers medvirkning er altså en viktig suksessfaktor – dette er noe mange fritidsklubber har god erfaring med. Erfaringer som de ulike innsatsprosjektene for økt inkludering og mangfold bør ta med seg videre.

- Vi fikk tid til å bli kjent med hverandre, snakke om hva er vi enige og uenige om, og hva slags kunst vi liker. Trist at det ikke fortsatte etterpå, fortalte en deltaker.

Når noen av ungdommene forteller at de skulle ønske at prosjektet var mer langsiktig, sender det jo igjen et signal om at man skal se mer på hva som skjer etter at et prosjekt er avsluttet og hva slags oppfølging deltakerne får. Ikke minst vurdere om prosjektet skal bli langsiktig. Men det bør også nevnes at skal et prosjekt vare lenger, trenger det mer ressurser og da trenger man også politisk vilje.

Under panelet med lederne for de ulike prosjektene, fokuserte de mye på hva de hadde lykkes med, men de stilte spørsmål ved om de har klart å skape nye strukturelle endringer i institusjonene. Arbeidet er i gang, men det tar tid.

Erfaringsutveksling og kommunikasjon

Det er ingen tvil om at de ulike innsatsene for økt inkludering og mangfold som foregår på kunstfeltet i dag er nødvendige. Det er mange gode erfaringer og dialogmøtet viste at det kan være nyttig å møtes og utveksle disse erfaringene oftere. Ungdommene har fått mye ut av å delta, og det skal vi ta med oss. Men det vi også skal ta med oss er forbedringspotensialet.

Deltakerne trenger god kommunikasjon, de ønsker å medvirke, samtidig er erfaringsutveksling mellom ungdommene også viktig. De ønsker tydelige rammer, og jevnlige møter. De setter pris på at de blir lyttet til og at deres styrker blir sett. Ungdommene ønsker oppfølging etter at et prosjekt er avsluttet, slik at det ikke bare blir sånn at de kommer inn, gjør sin greie, og så når prosjektet er avsluttet at det bare er farvel og adjø. Da kan man fort føle seg litt brukt. Som Awo nevnte, ved å ha fokus på individene, kan man utvikle dem og gi de veien inn i kunstverden, slik at de i framtiden viderefører dette samme arbeidet.

Samarbeid

Torbjørn Urfjell fra Kulturrådet avsluttet dialogmøte. Han nevnte bl.a. også om at man bør samarbeide innad og løfte hverandre opp.

- Man må også utvide rommet, og inkludere flere folk i kulturlivet som kulturarbeidere. Hvis prosjektene har gitt ungdommene en spire eller drøm om å jobbe med kultur og kunst, og vist dem veien til denne drømmen, har organisasjonene allerede gjort en god jobb.

Akkurat dette var TrAPs daglig leder Hilde Ghosh Maisey enig i.

- Vi kan bli flinkere på å samarbeide, vi kan bare løfte hverandre opp, og ved å synkronisere vårt arbeid, tilgjengeliggjør vi kunst og kultur til ungdommene enda mer.