Dialogmøtet – en oppsummering

TrAP inviterte til dialogmøte om kunst og kulturinstitusjoners arbeid med å nå ut til ungdommer. På kunstfeltet i dag foregår de ulike innsatser for økt inkludering og mangfold. Med dialogmøtet ønsket vi å utveksle gode erfaringer, men også se på utfordringene. Vi stilte spørsmål som: Hva sitter deltakerne igjen med? Har de fått øye på muligheter eller har de bare lært noe de ikke ser gevinsten av? Og hva sitter institusjonene igjen med?

Til samtalen hadde vi invitert Amina Sahan fra Nøkkel til byen, Astrid Bøe Drejer fra Blikkåpner, Marit Pethsiri Siland fra Praksis Teen Advisory Board (PTAB), Will Bradley fra Kunsthall Oslo og Awo Abdulqadir fra MUNCH UNG. Vi inviterte også ungdommene som har deltatt i ulike ungdomsrettede prosjekter: navn på alle ungdommene

Til slutt oppsummerte Torbjørn Urfjell, avdelingsdirektør for samfunn og arena i Kulturrådet og TrAPs daglig leder Hilde Ghosh Maisey.

Dette kom vi frem til:

Det er viktig at ungdommer som deltar på prosjekter bidrar med sine styrker og sin kompetanse. Som ung har man gjerne god peiling på både sosiale medier og hvordan man kan nå andre unge. Og har man en mangfoldig bakgrunn er også det en kompetanse som er verdifullt i en jobb. Dette kan være en ekstremt fin mulighet hos kunstinstitusjonene for å ta i bruk denne kompetansen.

• Det som fungerte veldig bra hos Munch Ung var å kartlegge interesse, hvem disse ungdommene er, hva de ønsker å si, hva de ønsker at folk vet om de og ta dette med videre i programmeringen, fortalte Awo Abdulqadir fra MUNCH UNG. Hun snakket også om viktigheten med levende prosjekter som ikke bare er midlertidige, men her er det også ulike erfaringer blant de ulike initiativene.

Amina Sahan fra Nøkkel til byen kunne nemlig fortelle at samarbeidene som var korte og intense, fungerte bedre enn samarbeidene som gikk over lengre tid. Hun la til at relasjon og gruppetilhørighet er det viktigste for å få det til å fungere.

Oppfølging

Det kan være nyttig å se på hva som ikke fungerer med de midlertidige prosjektene eller de lange samarbeidene. Kanskje handler det i større grunn om forventningsavklaring og god kommunikasjon. Dersom man snakker godt med ungdommene og man også har snakket om forventninger får man løst mye. Og om det er midlertidige prosjekter – er oppfølging og evaluering viktig. Ungdommene som deltar på slike prosjekter er engasjerte og har mye å bidra med, da er det essensielt at vi tar godt vare på dem, også etter prosjektet er avsluttet.

Deltakerne fortalte at de fikk mye ut av å delta i prosjektene. De ble bedre kjent med kulturlivet, både økonomien i det og institusjonene i seg selv. De likte at de fikk jobbe med prosjektet fra start til slutt og var fornøyde med resultatet de oppnådde. Noen av deltakerne nevne for øvrig at kommunikasjonen kunne ha fungert bedre, de ønsket seg mer frihet og at de kunne være med å bestemme mer. Ungdommers medvirkning er altså en viktig suksessfaktor – dette er noe mange fritidsklubber har erfaring med. Erfaringer som de ulike innsatsprosjektene for økt inkludering og mangfold bør ta med seg videre.

• Vi fikk tid til å bli kjent med hverandre, snakke om hva er vi enige og uenige om, og hva slags kunst vi liker. Trist at det ikke fortsatte etterpå, fortalte en deltaker.

Når noen av ungdommene forteller at de skulle ønske at prosjektet var mer langsiktig, sender det jo igjen et signal om at man skal se mer på hva som skjer etter at et prosjekt er avsluttet og hva slags oppfølging deltakerne får. Ikke minst vurdere om prosjektet skal bli langsiktig. Mange tyder på at flere av disse prosjektene har et ønske om prosjekter som varer lengre, men i bunn og grunn handler dette om ressurser.

Under panelet med lederne for de ulike prosjektene, fokuserte de mye på hva de hadde lykkes med, men de stilte spørsmål ved om de har klart å skape nye strukturelle endringer i institusjonene. Arbeidet er i gang, men det tar tid.

Erfaringsutveksling og kommunikasjon

Det er ingen tvil om at de ulike innsatsene for økt inkludering og mangfold som foregår på kunstfeltet i dag er nødvendige. Det er mange gode erfaringer og dialogmøtet viste at det kan være nyttig å møtes og utveksle disse erfaringene. Ungdommene har fått mye ut av å delta, og det skal vi ta med oss videre. Men det vi også skal ta med oss videre er forbedringspotensialet.

Deltakerne trenger god kommunikasjon, de ønsker å medvirke, samtidig er erfaringsutveksling mellom ungdommene også viktig. De ønsker tydelige rammer, og jevnlige møter. De setter pris på at de blir lyttet til å at deres styrker blir sett. Ungdommene ønsker oppfølging etter at et prosjekt er avsluttet, slik at det ikke bare blir sånn at de kommer inn, gjør sin greie, og så når prosjektet er avsluttet at det bare er farvel og adjø. Da kan man fort føle seg litt brukt. Som Awo nevnte, ved å ha fokus på individene, kan man utvikle dem og gi de veien inn i kunstverden, slik at de i framtiden viderefører dette samme arbeidet.

Samarbeid for arbeidet

Torbjørn Urfjell fra Kulturrådet avsluttet dialogmøte. Han nevnte bl.a. også om at man bør samarbeide innad og løfte hverandre opp.

• Man må også utvide rommet, og inkludere flere folk i kulturlivet som kulturarbeidere. Hvis prosjektene har gitt ungdommene en spire eller drøm om å jobbe med kultur og kunst, og vist dem veien til denne drømmen, har organisasjonene allerede gjort en god jobb.

Akkurat dette var TrAPs daglig leder Hilde Ghosh Maisey enig i.

• Vi kan bli flinkere på å samarbeide, vi kan bare løfte hverandre opp, og ved å synkronisere vårt arbeid, tilgjengeliggjør vi kunst og kultur til ungdommene enda mer.