Tidløs reise

I 1965 begynner den mauritanske filmskaperen Med Hondo med egne midler på Soleil ô, filmen som fire år senere skal bli hans spillefilmdebut. Filmen regnes i dag som en av de viktigste og samtidig tidligste afrikanske filmene. Filmen er et sterkt politisk bilde av den vanskelige tilværelsen til afrikanske lavtlønnede arbeidere i 60-tallets Paris.

Aktivisten Omar Blondin Diop

I samme tidsrom begynner de venstre-politiske protestene ved de franske universitetene. Jean-Luc Godard drar i 1967 til universitetet i Nanterre for å observere aksjonene, ledet av legenden Daniel Cohn-Bendit. I Nanterre møter Godard den senegalesiske aktivisten Omar Blondin Diop. Godards erfaringer blir til spillefilmen La chinoise, hvor Diop inviteres til å være med. Som den eneste karakteren i filmen spiller han seg selv: som lederskikkelse i studentbevegelsen.

Diop blir senere utvist fra universitetet, men fortsetter sitt engasjement, ikke minst i hjemlandet Sénégal. I 1973 blir han arrestert for å ha planlagt kidnappingen av en fransk ambassadør og fengslet på fangeøya Gorée, og så drept. Vi viser Vincent Meessens film Just a Movement (2021) om Omar Blondin Diop. Filmen er en fri gjenskapelse av La chinoise, her med Dakar som åsted.

Kinesiske stemmer

Hos Godard og i Just a Movement er den kinesiske stemmen (la chinoise) det røde budskapet, i form av Maos lille røde bok. I angolanske Ery Clavers spillefilm Our Lady of the Chinese Shop (2022) er den kinesiske poetiske fortellerstemmen en observatør, som ser et samfunn i uro og hvordan en ny stormakt, Kina, kontinuerlig er til stede. Filmens karakterer bærer uroen i seg, men er usikre på om de vil og hvordan de kan ta kampen. Det hele nabolaget har til felles, er at de eier et eksemplar av samme religiøse fetisjen; Jomfru Maria-statuen Our Lady of the Cross (altså ikke Maos lille røde), solgt i stort omfang av innehaveren av det lokale kinesiske supermarkedet borte i gata.

Arven fra kolonialismen

Serien fullføres av Alice Diops dokumentarfilm On Call (2016), som er et vitnesbyrd om situasjonen for mange flyktninger og arbeidsinnvandrere i dagens Frankrike, femti år etter Med Hondos Soleil ô. Filmen ble spilt inn over et halvt år ved et legekontor i en av Paris forsteder, hvor nyankomne migranter tilbys gratis helsehjelp. I forkant hadde Diop vært på stedet i et år som observatør. Filmen gir et klart bilde av vår tids stadig mer umenneskelige behandling av migranter, og traumene de lider under.

Arven fra kolonialismen er en av seriens to «røde tråder». Den andre er spørsmålet om hva film er i denne sammenhengen? Filmene i serien problematiserer sin egen samtid, samtidig som de gjennom formbevissthet eksperimenterer med mediet for å kunne utforske samtidige og hegemoniske maktforhold på best mulig måte.

Serien er kuratert av Hanan Benammar og Brynjar Bjerkem for kunstprodusenten Transcultural Arts Production (TrAP) og vises på cinematekene i Oslo, Trondheim, Bergen og Tromsø, - samt ved Arctic Moving Images & Film Festival (AMIFF) i Harstad.

Mer informasjon om filmene er å finne nedenunder, og gjerne sjekk ut ditt nærmeste cinematek for billetter:

Oslo

Tromsø

Bergen

Trondheim

I tillegg vises Just a Movement som en del av programmet i Arctic Moving Image & Film Festival i Harstad.