Larache

Tekstene er basert på intervjuer med fire marokkanske menn bosatt i Oslo og fragmenter fra den franske forfatteren Jean Genets romaner og skuespill. For mange som kommer seg ut av Marokko stemmer ikke drømmene og forestillingene de hadde om et bedre liv med virkeligheten. De savner det nære fellesskapet mellom menneskene i Marokko, en ny ukjent ensomhet oppstår ofte i det nye landet og de vil alltid være fremmede selv etter å ha bodd i Norge i 10-20 år og mange føler seg fremmede når de kommer hjem til sitt eget land. Forestillingens tema er enhver innvandrers problemstilling, uansett hvilket land han eller hun kommer fra.

Larache er en liten fiskerlandsby i Marokko. Jean Genet er begravet i Larache.

Personlige fortellinger og observasjoner av forskjeller mellom Norge og Marokko, Maja Ratkjes musikk inspirert av Rai og marokkansk folkemusikk og videofilmer fra Marokko bindes sammen til en fortelling om marokkanske drømmer og norsk virkelighet.

Med Kjetil Skøien (regi, manus, video), Maja Solveig Kjelstrup Ratkje (komposisjon, stemme, elektronikk), Amund Sjølie Sveen (slagverk), Janus Kramhøft (dramaturg), Tor Kr. Liseth (tekniker) og på scenen Yassine Erofali, Abdelaziz Kossai, Tarik Moussaid, Samir Tawfiq, og Kjetil Skøien.

Passage Nord Project/ Kjetil Skøien har regissert forestillinger siden 1985 innenfor en visuell performance- og teatertradisjon, hvor tekst, video, installasjon, lyd og koreografi ofte likestilles. Skøien er utdannet billedkunstner og har arbeidet som danser og skuespiller, samt regissert teater på Nationaltheatret, Det Norske Teatret, Opera Nord, København og Noh Teatret, Kyoto. Han har stilt ut på en rekke museer og er innkjøpt av Nasjonalmuseet og Preus fotomuseum.

Tematikken fra Larache gikk også igjen i seminaret "Drømmesnakk" under World Music Festival 5. november.

Del to av dette prosjektet, A place for living with the other, ble satt opp på Black Box Teater 12. - 15. april 2012, og problematiserer den hvite reisende i Marokko; turisten og kikkeren. Video og tekst av en rekke forfattere, dans og installasjoner legger et mangfold av uttrykk over scenen i et kaos av bilder som en speiling av møtet med den marokkanske byen og hverdagen. Samtidig viste Stenersenmuseet utstillingen A place for living with the other med Kjetil Skøiens videoarbeider.