Retten til land, retten til liv

Filmserien "Retten til land, retten til liv" er en anledning til å nærme seg konfliktene i regionen via helt andre bilder enn dem vi ser i den daglige nyhetsstrømmen. Bilder fra krigssonen og fra flyktningstrømmene, ikke bare i Syria, men også i Irak, Libanon, Palestina og andre områder, gir oss stadige påminnelser om krigens virkelighet. Overgrepene mot mennesker i konfliktområdene i Midtøsten har blitt del av vår hverdag, men de er også del av vår egen historie. Det er tilsynelatende meningsløse kriger vi observerer på avstand. Men det er allikevel «våre» kriger, i kraft av historiens linjer og av det faktum at ofrene nå ber oss om husrom.

De fire filmene fra regionens egne filmskapere og kunstnere viser i liten grad det uhyrlige i krigens ondskap. Flere av filmskaperne tilskriver seg en nasjonalitet som ikke har politisk anerkjennelse, men bruker ikke filmmediet i manifests hensikt. Snarere er dette et utvalg som tematiserer spørsmålet om identitet, land og grenseforhold gjennom antydningens kunst, for å tilby et refleksjonsrom til å forstå verden med – før vi i siste film rykkes tilbake til en utbombet virkelighet.

Dermed er det åpent for tolkning hvilket landskap Shadi Habib Allahs tildekkede mennesker beveger seg i, i filmen Dag’aa. Vi gjenkjenner likevel beduiner, og det peker mot den egyptisk kontrollerte Sinai-halvøya og konfliktene som finnes der. Mennene er anonymiserte, som skulle de trenge å ikke bli sporet, for slik å gi retning til politiske forhold i området og til den ikke anerkjente identiteten beduiner i dag må leve med. Vi fanger opp bruddstykker av samtaler, som bare ytterligere bidrar til mystikken disse menneskene omgis av.

Larissa Sansour og Søren Linds data-animerte In the Future, They Ate From the Finest Porcelain beskriver en ukjent sivilisasjon ut fra arkeologiske funn. Den blir en politisk science-fiction, og åpner opp et mytisk landskap, hvor nasjonal identitet er tema. Sivilisasjonen som beskrives kan være fiktiv, men peker også mot måten arkeologi i Sansours fødeland er tatt i bruk for å legitimere makthavernes bibelske rett til et territorium. Som en bibelsk landeplage, lar filmskaperne porselen falle fra himmelen.

Savas Boyraz’ film Meanwhile er et visuelt elegant og stillferdig møte mellom mennesker og natur i fjellene, et sted i Kurdistan. Kun den konstante tilstedeværelsen av geværer minner om at filmen utspiller seg i en krigssone. I kontrast til undringen Dag’aa gir oss om motivet og identiteten til de menneskene vi ser i filmen, så viser Meanwhile et klart bilde, med soldater av begge kjønn som gir inntrykk av å vente på noe, inntil videre i harmoni med det fjellendte landskapet.

Siste film i serien bringer oss tilbake til den konkrete, brutale konfliktsonen i Syria. Ismaeel Mattars Love During the Siege følger en dag hos en familie. De forsøker å skaffe rent vann og mat, fanget som de er sammen med 100.000 andre som følge av blokaden av sørlige deler av Damaskus. Mattar gir oss en strime av håp, hvor en tøff hverdag holdes oppe av samhold og kjærlighet. Samtidig gjør bildene det fullstendig umulig å forstå hvordan et lands myndigheter stenge av en del av sin egen hovedstad i mer enn to år, og frarøve innbyggerne retten til mat, helsestell, skolegang, bevegelse, samfunn – det lar seg rett og slett ikke begripe.

Les Brynjar Bjerkems kuratortekst for Kortfilmfestivalen