Equatorial Rhythms

Ideen om «ekvatorial rytme» bør bli forstått som et utvidet og ekspansivt konsept mer enn noe som er begrenset til det geografisk bestemte ekvatoriale beltet. Viktigere er det symbolske beltet som utgjør en imaginær sirkel rundt jorden, som forener land fra øst til vest og perfekt befinner seg mellom nord og syd, som en ideal plass for å føle rytmenes sjokkbølger som forplanter seg gjennom hele verden. Effektene av «ekvatorial rytme» på samtidens kunst og musikk har strukket seg langt utenfor ekvatoren i det rytmene gir gjenklang i kunst og musikk over hele verden.

Utstillingen legger særlig vekt på land der crossover og det mulitikulturelle er vevd sammen i landets felles kulturelle identitet. Crossover mellom kunst og musikk har lenge vært en inspirasjonskilde for både musikere og visuelle kunstnere over hele verden, og denne tendensen synes særlig fremhevet i arbeidene til kunstnere fra land med dyptgående musikalske tradisjoner. I land som Trinidad og Tobago, Jamaica, Cuba, Brasil og Nigeria er musikk en helt naturlig del av det daglige. Her har musikk en enorm innflytelse på samtidskunsten. Kunstnerne i denne utstillingen har innsett styrken av å knytte visuell kunst sammen med lyd. Rytme og lyd ligger over utstillingen, gjennom musikk og sang, både komponert og tilfeldig, fra en svak fuglesang til mer intens, vedvarende trommebeat, fra klokker til gong gong, fra messing til rapping. Utstillingen handler om å lytte til kunstens rytme, en rytme som både er tidløs og altomfattende.

Flere av arbeidene er også et direkte resultat av krysskulturell utveksling; norske kunstnere arbeider med kubanske; en chilensk kunstner er inspirert av en angolsk folkesang; en vietnamesisk lyd-kunstner skaper en performance i samarbeid med en norsk visuell kunstner; en britisk-jamaicansk kunstner hyller en nigeriansk musiker; en fransk kunstner hyller en irakisk oud-musiker; en amerikansk kunstner av puertoricansk herkomst samarbeider med en berømt amerikansk jazzmusiker. Som verkene til disse kunstnere viser, skaper det interdisiplinære og krysskulturelle et usedvanlig fruktbart utgangspunkt for nåtidens kunstuttrykk.

Medvirkende kunstnere var Kader Attia (Frankrike), Kristin Bergaust & Alexis Parra (Norge/Cuba), Kjetil Berge (Norge/Cuba/Brasil), Sergio Bernardes & Guilherme Vaz (Brasil), Maria Magdalena Campos-Pons (Cuba), Albert Chong (Jamaica), Christopher Cozier (Trinidad & Tobago), Heri Dono & Jompet (Indonesia), Andrew Dosunmu (UK), Theo Eshetu (UK/Etiopia), Satch Hoyt (UK/Jamaica), Alfredo Jaar (Chile), Kimsooja (Korea), Yvette Mattern (Puerto Rico/Tyskland), Salem Mekuria (Etiopia), Lamia Naji (Marokko), Olu Oguibe (Nigeria), Eder Santos (Brasil), Paulo Vivacqua (Brasil), Vu Nhat Tan (Vietnam). Les mer om kunstnerne, og se verksliste.

På åpningen fredag 28. september kl. 18.00 var det performance og musikk ved Heri Dono & Jompet, Vu Nhat Tan, A Bailar av Kjetil Berge, Bar Candela av Kristin Bergaust & Alexis Parra og DJ Selecta Harmony.

Artist talks med Heri Dono & Jompet, Yvonne Mattern, Christopher Cozier, Satch Hoyt og Albert Chong fant sted lørdag 29. september kl. 14.00.

Lørdag 29. september kl. 20.00 kunne publikum oppleve Equatorial Rhythms Live Concert på Parkteatret Scene, en konsert under Ultima festivalen. På scenen var Guilherme Vaz med Susanne Fuhr, Bendik Giske Trio med Vu Nhat Tan, Paulo Vivacqua, Satch Hoyt og Heri Dono & Jompet.

Det er gitt ut en katalog med et tilhørende soundtrack fra utstillingen.

Foto: Alfredo Jaar, Muxima, 2005. Galerie Lelong, New York