Dialogmøte: Språk + Ord = Identitet

Vi tar som en selvfølge at språket er inkluderende, fordi det i bunn og grunn er kommunikasjon. Hva skjer da når språket blir en grense i seg selv?

Den meksikanske kunstneren Aleyda Rocha har bidratt med et verk som aktualiserer og problematiserer akkurat dette. Forskningsbibliotekar Michelle Tistel viste oss at den offentlige samlingen i store institusjoner har hull, noe som kan være nedbrytende for gruppers selvforståelse og andres oppfatning av minoriteters historiske plass i samfunnet.

Oversetter Ika kaminka minnet oss på at ordenes bagasje er avgjørende for hvordan vi opplever de, her må man legge øret til bakken for å forstå når man skal bruke hvilke ord. Vi vet at ulike kulturer bruker de samme begrepene ulikt, men teksten må beskrive hele virkeligheten, også den ikke vakre/etiske siden av den. Dette betyr ikke at vi kan fraskrive oss et ansvar for ordenes makt overfor de man kommuniserer med.

Barne- og ungdomslitteraturen speiler dessverre et lite utsnitt av virkeligheten, overraskende nok kan det virke som om verden kun består av Vest-Europa og Norge. Tallenes tale viser at Kristin Ørjavik og Lars Johnsen driver et viktig forskningsprosjekt om ord og begrepsbruk for de som vokser opp i Norge i dag. At bøkene ikke speiler en seksuell eller etnisk diversitet er et tap for flere enn den oppvoksende generasjon.

Guro Sibeko går rett til kjernen av hva språket rommer og ikke rommer. Hva et rasistisk språk gjør med deg som menneske. Hun viser oss hvordan vi kan øve på å nærme oss et annet språk og at ungdommer er flinkere enn oss voksne, som gir håp for fremtida.