Vi tilbyr kurs

TrAP samarbeider med AKKS, JM Norway og Balansekunst, som alle tilbyr foredrag og workshops om normkritiske perspektiver i kunst- og kulturlivet. Vil holder workshops både hver for oss og sammen.

En far og hans sønn havner i en bilulykke. Heldigvis brukte begge bilbelte og kommer fra det med livet i behold, men de sendes til sjekk på sykehuset. Sønnen mister bevisstheten i ambulansen, og det oppdages en indre blødning. Han sendes derfor i hui og hast fra akutten til operasjonssalen. Når gutten løftes over på operasjonsbordet, utbryter imidlertid kirurgen fortvilet: «Men, - dette er jo min sønn!» Hvordan kan det ha seg?

De fleste har nok vært borti denne gåten i en eller annen sammenheng. Svaret er at kirurgen er guttens mor. Gåten brukes ofte for å bevisstgjøre folk deres forventninger til hva en kirurg er; – det er en mann (men snart blir gåten kanskje ubrukelig, i og med at det er flere kvinner enn menn som utdanner seg til leger nå for tida). Gåten kunne også vært brukt til å utfordre forventningen om hva en familie er; kirurgen kunne fortsatt vært en mann – gutten kunne hatt to pappaer.

Denne gåten er et eksempel på normkritisk arbeid, ved at den utfordrer oss til å tenke forbi kjønnsnormer og heteronormen.

Et viktig steg i mangfoldsarbeidet er å identifisere hva som eventuelt hindrer enkelte i å delta, og her kan en normkritisk tilnærming være et godt verktøy. Vi preges alle av normer, i større eller mindre grad. Hva er en mann? Hvordan ser en bundadsbærer ut? Hvordan snakker en akademiker? Mange normer er gode veiledere for et velfungerende samfunn, men enkelte normer kan også bidra til å, bevisst eller ubevisst, opprettholde underrepresentasjon av enkelte grupper i samfunnet, eller i denne sammenhengen; i kulturlivet.

Normkritikk som verktøy søker å belyse og stille spørsmål ved vante forestillinger om hva som er «normalt» og hvordan dette ubevisst kan påvirke hvordan vi bedømmer hverandre og samfunnet rundt oss. I kulturlivet kan dette være et nyttig verktøy for å bevisstgjøre oss om, og forsøke å unngå, ubevisste bias i både rekrutteringsarbeid, interne arbeidsforhold og programmering, ved å inkludere maktperspektiver i samtalene underveis. Under workshopen kan vi også identifisere bransjespesifikke normer eller praksiser som gjør terskelen for deltagelse høyere for enkelte grupper.

Selve workshopen kan tilpasses den enkelte deltagergruppe/aktør, men består i hovedsak av en innledning om normer og hva normkritikk er, der vi ser på ulike normer (feks kjønnsnormer, hvithetsnormen og funksjonsnormer) og hvordan de kan være utgangspunkt for samtaler om diskriminering og innovasjon. Deretter følger hoveddelen av workshopen som består av dialog og gruppearbeid rundt konkrete spørsmål eller caser, og eventuelt små og store tiltak for en mer mangfoldig organisasjon.

I tillegg til denne normkritiske workshopen tilbyr vi også en spesialisert antirasistisk workshop. Denne er laget for å utvikle en felles forståelse av hvordan rasisme i kulturlivet kan se ut. Workshopen er inspirert av Robin DiAngelo som blant annet har skrevet bøkene «White Fragility: Why It’s So Hard for White People to Talk about Racism» og «What Does It Mean to Be White». DiAngelo skriver om «white fragility», hvite menneskers ubehag og forsvarsposisjon i konfrontasjon med vanskelige spørsmål, eksempelvis når man snakker om ulikheter mellom etnisiteter og urettferdigheten knytta til dette. Dette kan være til hinder for å bli kvitt rasismen. Gjennom øvelser og gruppearbeid skal man finne ut hva dette betyr, og hva man kan gjøre med det.

De to workshopene egner seg fint til å ta etter hverandre, ved at man starter med normkritisk workshop (som er ganske grunnleggende og snakker om bredden av normene vi forholder oss til, inkludert normen om hvithet) og at man tar den antirasistiske workshopen i etterkant, som en slags fordypning med fokus på antirasistisk arbeid. Uansett tilpasser vi dette etter behov. Workshopen tilbys gratis til aktører i kunst- og kulturlivet i Norge.

Høres dette interessant ut? Ta kontakt med oss på post@trap.no for en nærmere prat.

Les også innlegget vårt: Trengs normkritiske perspektiver i kunst?