Håp med flammer!

Da redaktør Namra Saleem og sjefen (men også ansvarlig utgiver) Hilde skulle finne tema for årets 10 undersøkelser, vendte de stadig tilbake til håp.

«Jeg syntes egentlig det virket for stort og for vanskelig, særlig fordi jeg selv ikke følte meg så håpefull med tanke på alt som skjer i verden,» forteller Namra.

«Men jeg klarte liksom ikke å gi slipp på det. Så da måtte det bare bli håp.»

For Namra handlet det om å gå inn i tematikken uten å romantisere. «Jeg ville ikke lage en naiv, feel good-utgave, men en ærlig utforskning av håpet, med plass til både kompleksitet og mørke. Fange både håpet og det håpløse.»

Prosessen var krevende, men også givende forteller hun videre.

«Da vi startet, følte verken jeg eller Selma (redass) oss særlig fylt av håp. Men gjennom samtalene med de som bidro, skjedde det noe. Jeg føler virkelig at en gnist i meg ble gjenopplivet,» sier hun.

«Det har vært både sårt og trist, men også, i mangel på et godt norsk ord, empowering. Håpet mitt føles ikke som en weak liten bitch lenger – det er et håp med flammer.»

Som redaktør har hun lagt stor vekt på å ivareta bidragsyternes stemmer. «Så langt det lar seg gjøre kjemper jeg alltid for at alle bidrag skal være med. Min jobb er å støtte og få det beste ut av folk. Av og til har jeg foreslått kutt, men alltid i samarbeid – det er viktig at folk føler seg komfortable og ivaretatt.»

Utgaven bærer også preg av de tidene den ble til i.

«Da vi nesten var ferdige, kom drapet på Tamima. Nyheten traff oss hardt. Selv om bare de to siste bidragene fikk nevne henne, merket vi at hele avisen fikk en ny tyngde av det.»

Likevel opplevde Namra små, nesten magiske forbindelser som ga håp.

«Jeg henger meg opp i sånne connections, nesten på en overtroisk måte. Det kan være at en nevner en fugl i et dikt, mens en annen tegner en fugl i sin illustrasjon. Eller at to bidrag beskriver håpet som en venn som kan svikte. Slike sammenhenger gjør inntrykk.»

I løpet av arbeidet fikk hun også et klarere svar på hva som gir håp:

«Relasjonene våre – mellom oss, og i hverandre.»

Til slutt håper hun at avisen kan være like mye en gave til leserne som den ble til redaksjonen.

«Jeg tror mange har kjent på de samme følelsene. Kanskje kan noen kjenne seg igjen, eller få aktivert sitt eget håp. For meg er det viktig å ikke gi opp, men fortsette å kjempe for en bedre verden. Håp betyr ingenting uten handling,» avslutter hun.

10 undersøkelser er en årlig kunstavis produsert av TrAP, som gir rom for dyptgående refleksjon og kunstnerisk utforskning. Hvert år samles bidrag fra ulike kunstnere og tenkere rundt et bestemt tema.

Dette nummeret er det tiende og vil i 2025 bli trykket i et opplag på 55000 og distribuert med Klassekampens lørdagsavis 27. September. I tillegg blir den distribuert i bunker på biblioteker og kunstinstitusjoner i Tromsø, Bodø, Trondheim, Bergen, Stavanger og Oslo. Avisa undersøker ulike problemstillinger som dukker opp i et flerkulturelt samfunn. Hensikten med undersøkelsene er at det skal springe ut ifra folks levde og faglige erfaringer, først og fremst fra kulturlivet. Bidragene gis oftest som tekst, men kan også gjøres i form av dokumentariske fotografier, kunstverk, grafiske framstillinger eller annet.

Får du ikke tak i avisa der du bor? Den ligger også digitalt her: 10 undersøkelser (håp).