Det går bra, det går wack

Vi pleier vanligvis å sitte i en kinosal hvor vi ser en to timer lang film, og deretter dra hjem uten å ha reflektert over hva vi nettopp så. Vi vil at folk skal kunne kommunisere med hverandre og skape sine egne analyser av hva som foregår på skjermen.

- Ibad Siddiqui Khan

Fremtidens filmkuratorer er et prosjekt hvor tre ungdommer sammen med forfatter, kurator og mentor Mike Sperlinger skal lage et filmprogram. Gjennom ukentlige møter har 17-åringene Ibad Siddiqui Khan, San San Dinh og Khushi Chahal møttes for å se ulike filmer. Sammen har de valgt ut de filmene de har aller mest lyst til å vise frem. Resultatet har blitt "Det går bra, det går wack", et program med korte kunstneriske filmer som vil vises på Vega Scene lørdag 30. april kl. 15:00. Prosjektet er et samarbeid mellom Nøkkel til byen og PRISMS.

Filmene som man kan få med seg under Det går bra, det går wack er INTRO av Jelena Vanoverbeek, Step Ladder Blues av Peter Land, Leave Fucking <<Society>> Alone og All That Goes Before Forget av Daisuke Kosugi, Can't help but wonder where I´m bound (Katteperformence) av Ann-Elise Pettersen Hyndøy og Anne Berit Nedland og High Fidelity av ​Ivar Smedstad.

Selv om disse filmene er nøye utvalgt, har ungdommene sine favoritter blant disse.

- Katteperformance er helt klart min favoritt. Jeg liker det snåle og uventede med filmen, forteller San San Dinh.

Mens Ibad Siddiqui Khan sin favoritt er All That Goes Before Forget av Daisuke Kosugi.

- Denne kortfilmen ga meg den cinematiske følelsen. Den var produsert slik som en ordentlig film, med god kvalitet og litt dystre farger, sier han.

- Det var som å se på en helt normal film, men med et uklart budskap som fikk meg til å undre hva Daisuke prøvde å få frem ved å lage en slik kortfilm, legger Ibad til.

Om filmprogrammet skriver de unge filmkuratorene dette:

Har du noen gang følt at alt i verden må ha en klar definisjon? Vi vil vise kortfilmer som tøyer normene på denne A4-jorden. Mye om dagen må gi mening, alt fra karrieren til folk, klesstilen deres og aller viktigst personligheten deres. Her håper vi å møte dere på ulike følelser gjennom disse filmsnuttene og å få i gang motoren i hjernene deres. Etter visningen vil det nok gå bra for noen og wack for andre, uansett er det bare å glede seg!

Vil få publikum til å reflektere

- Hvorfor har dere valgt akkurat de filmene dere har valgt?

- Først og fremst var det disse filmene vi likte best og ville vise videre. Vi tror filmene vil bli godt likt av alle uavhengig av kunnskapen en har til kunstfilm, sier San San.

- Vi valgte kortfilmer vi syntes var interessante og morsomme som kunne kobles opp til hverandre. Det var mer om hva som klikket sammen best og har en slags «sammenheng» uten å ha en «sammenheng», legger Ibad til.

Målet med filmprogrammet er å få folk til å tenke, forundre seg og stille spørsmål forteller ungdommene.

- Mange av disse filmene kan være vanskelige å lese. Vi vil få publikum til å kunne tenke seg til meningen og hvorfor de kanskje ble lagd, forklarer San San. Ibad på sin side håper de kan gi et nytt synspunkt på hva kunst er.

- Mange tror kunst bare kan være et lerret med farger, men det er så mye mer enn det. Det finnes så mange ulike måter å lage kunst på, som for eksempel videokunst.

Ibad er også opptatt av at folk skal kunne diskutere filmene og ha sine egne tanker og definisjoner på hva det er en ser på.

- Vi pleier vanligvis å sitte i en kinosal hvor vi ser en to timer lang film, og deretter dra hjem uten å ha reflektert over hva vi nettopp så. Vi vil at folk skal kunne kommunisere med hverandre og skape sine egne analyser av hva som foregår på skjermen, sier Ibad.

9-5 jobb vs. filmkurator-jobb

De unge filmkuratorene var allerede interessert i film da de ble med i Fremtidens filmkuratorer og prosjektet har kanskje gitt mersmak?

- Jeg kunne tenke meg å jobbe med film i fremtiden. Jeg er veldig interessert i film og har selv lagd noen kortfilmer. Forhåpentligvis får jeg muligheten til å jobbe med film i nær fremtid, sier San San.

Ibad forteller at han er lei av å drive med ting som ikke lar ham utvikle seg, men at dette prosjektet har gitt han mulighet til det. Ikke minst har han fått bruke kreativiteten sin, men om han skal jobbe mer med film i fremtiden er ikke helt bestemt.

- Jeg vil gjerne bli med på slike prosjekter eller til og med produsere noe selv i fremtiden. Kanskje ha dette som en slags hobby? Jeg er ikke så bestemt på om interessen min er å drive med film, men man vet aldri hva fremtiden kan bringe. Hender jeg endrer mening om å ha en 9-5 jobb hvor jeg sitter ved en pult hele dagen, og heller vil jobbe som filmkurator og starte mitt eget firma.

Vi i TrAP krysser i hvert fall fingrene våre for at det blir et eget firma! Til da får vi altså en forsmak på hva fremtidens filmkuratorer har å by på, på Vega Scene 30. april. Trykk her for å sikre din billett til arrangementet.

Lenke til eventet på VEGA. Mer om filmene kan leses under.

Step Ladder Blues av Peter Land

Vi følger en husmalers gjentatte forsøk på å klatre opp en stige for å male taket i et rom. Men gang på gang velter stigen og den udugelige håndverkeren faller i gulvet med malerspannet.

Leave Fucking <<Society>> Alone av Daisuke Kosugi

I denne filmen ser Kosugi på hvordan vi beveger kroppen og hvilken effekt dette har på rytme og poesi. Videoen er montert sammen av korte sekvenser hentet fra internett. Videoen er laget ved hjelp av datamosh, en prosess som manipulerer mediefiler for å oppnå visuelle effekter når filmen dekodes.

All That Goes Before Forget av Daisuke Kosugi

Fra en ung jente i etterkrigstidens Norge til en japansk skolejente under andre verdenskrig og en androgyn person i tjueårene i en hjemlig samtidssetting. Disse tre personene kommer fra ulike steder og tider, og vi hører en ubestemmelig voiceover som kan tilhøre én av personene på skjermen, eller alle, eller ingen av dem.

Can't help but wonder where I´m bound (Katteperformence) av Ann-Elise Pettersen Hyndøy og Anne Berit Nedland

Ann-Elise Pettersen Hyndøy (1948-2013) var en norsk videokunstpioner. Denne filmen laget hun sammen med kunstner Anne Berit Nedland som laget en kattevogn og ble filmet mens hun trillet vognen rundt i byen. Nedland forteller: Jeg fikk ideen til å lage en video og kontaktet Ann-Elise som da arbeidet som fotograf i NRK. Dette var i 1985 og før video ble vanlig. Vi fikk filmen overført til VHS kassetter som var nytt på den tiden. Kattevognen står fremdeles på mitt atelier på Fornebu.

High Fidelity av ​Ivar Smedstad

En audiovisuell konstruksjon som setter elementer av menneskelig kraft sammen med mekanisk bevegelse.

Kjøp billett HER.

I tillegg viser vi INTRO av Jelena Vanoverbeek.