Hvordan gjøre kunstens fellesskap større: En samtale med Hilde Maisey
Kunstens evne til å samle mennesker og skape sterke opplevelser er noe mange av oss tar for gitt, men hvordan kan vi sikre at flere får tilgang til dem?
20.11.2024
Hilde Maisey, daglig leder i TrAP, har dypdykket i dette spørsmålet i sin masteroppgave ved NTNU, med tittelen «Hvordan gjøre kunstens felleskap større». Oppgaven utforsker hvordan gode kunstopplevelser kan deles med et bredere publikum, og hvilke barrierer som hindrer dette.
Gode kunstopplevelser
Vi innleder samtalen ved å snakke om hovedmotivasjonen for oppgaven, der Maisey peker på at mangfold i kulturlivet ikke bare handler om kunstnere, men også om publikum.
– Jeg mener at mangfold i kulturlivet først er oppnådd når vi ser et mangfold i kunstens publikum, ikke bare blant kunstnerne. På TrAP møter vi ofte en oppfatning om at så snart vi har noen få flerkulturelle kunstnere, er målet for mangfold nådd. Men hvis vi stopper der, er det lite som egentlig endrer seg. For at kulturlivet virkelig skal være relevant for flere, må også publikum speile mangfoldet i Norges befolkning, forteller hun.
Hun legger også til at publikumsutvikling i seg selv bør handle om at flere får oppleve gleden av å se kunst.
– Invitasjonen fra kulturlivet bør ikke være at publikum skal gjøre noe "nyttig og fornuftig," for det tror jeg mange ikke ønsker å bruke fritiden sin på. I stedet bør fokuset være på den unike gleden som kunsten kan gi, selv om denne gleden ikke alltid er ukomplisert. Den kan komme fra å oppdage at andre mennesker har de samme sørgelige følelsene som deg selv, eller fra å oppleve en frihet som skiller seg fra resten av samfunnet, sier hun.
Fellesskapets rolle
Gjennom oppgaven har Maisey undersøkt hvordan fellesskap kan styrkes for å gjøre kunst mer tilgjengelig og relevant for flere. Hun understreker at kunsten blir særlig verdifull når den gir rom for å dele opplevelser, forstå sammen, og holde fast i det meningsfulle i etterkant.
– Fellesskapet oppstår når vi ser kunst sammen. Mange av barrierene jeg har undersøkt kan overvinnes lettere når man har noen å dele opplevelsen med. Tid og økonomi oppleves som mindre begrensende når kunst blir en del av tiden man tilbringer med venner eller familie.
– Det er også enklere å bli kjent med kunstens verden gjennom anbefalinger fra folk man stoler på. Mange trenger å bli vant til å være i gallerier og på museer, og dette skjer naturlig når man er i et fellesskap som føles trygt. Kunstopplevelser kan være forvirrende, men fellesskap gjør det lettere å dele inntrykk og forstå det man har sett sammen, forteller hun.
Økonomiske barrierer
Til tross for at tid og økonomi kan virke mindre begrensende i felleskap med andre, er det fortsatt en av de største hindrene for økt tilgang til kunst, noe som ble tydelig i hennes studie.
– Økonomi er en utfordring ikke bare for ungdom, men for alle i perioder hvor man har mindre penger. SSBs kulturbarometer, som jeg ofte har brukt i studien, viser dette tydelig, forteller hun.
Informantene beskrev også hvordan usikkerheten rundt kostnader kan være avskrekkende.
– Det er ubehagelig å gå inn et sted og oppdage at det koster penger, for så å måtte gå ut igjen. Mange unngår heller situasjonen helt, forteller Maisey.
Hun foreslår konkrete løsninger som grupperabatter og venneordninger for å redusere økonomiske hindringer.
Designet med mål om å skape endring
Inspirert av masteroppgaven og gjennom TrAP har Maisey utviklet en merkeordning i samarbeid med João Doria de Souza, som skal øke bevisstheten rundt gratis kunsttilbud.
– João og jeg samarbeider om flere prosjekter på TrAP, og vi var enige om at masteroppgaven min skulle føre til konkrete endringer. Opprinnelig hadde vi planer om et større informasjonsprosjekt, men vi valgte å starte enkelt: å synliggjøre at gallerier er gratis, forteller hun.
De la vekt på at designet skulle være både gjenkjennelig og humoristisk. Med elementer inspirert av Dunkin’ Donuts og fargene til Se og Hør, ønsket de å gjøre informasjonen om gratis kunsttilbud tilgjengelig og tiltrekkende.
– Kombinasjonen av disse stilene er kjent, men også uventet i kunstens kontekst. Slagordet «Kunst er skatten vår» er inspirert av sosialistisk ungdoms gamle slagord, «Snart er skatten vår», en slags sjørøver-vennlig måte å si at de ønsket å øke skattetrykket i Norge. Vi ville at merket skulle gi en følelse av trøst og glede, samtidig som det vekker oppmerksomhet, forteller hun.
Kunstens fremtid og vårt ansvar
Maisey understreker at utviklingen av kunstens fellesskap handler om å gjøre kunst tilgjengelig, men også om å skape rom for lek, glede og refleksjon. Hun avslutter med en oppfordring:
– Kunsten må invitere flere inn, ikke som plikt, men som glede. Bare slik kan vi bygge et mer inkluderende og mangfoldig kunstfelt, avslutter hun.
Hennes arbeid er en påminnelse om at kunst ikke bare er et privilegium for de få, men en ressurs som kan berike livene til oss alle – dersom vi tør å åpne dørene bredere.